Celsius – En temperaturskala

Temperaturmålinger har alltid vært en viktig del av vår daglige virksomhet, og for å kunne måle og kommunisere disse verdierne brukte vi lenge Fahrenheit-skalaen. Imidlertid var det svensk sivilingeniør Anders Celsius som i 1742 kom opp med sin egen skala for temperaturmålinger, nå kjent som Celsius-skalaen.

Hvordan fungerer celsius-kalasen?

Celsius-skalaen er en logaritmisk skala hvor den absolutte nullpunkten defineres ved 0 grad. Når vann smelter under trykk i en temperaturavleseren, danner det en Celsius punkt på -7,62 °C (eller -135,72 Fahrenheit) og en annen punkt når vattnet koker under samme forhold. Dette blir brukt som grunnlaget til celsius-skalaens definisjon av 0- graden temperatur.

For å konvertere Fahrenheit-målinger til celsius måles forskjellen mellom den opprinnelige Farenheit-værdien og den motsvarende Celsius-verdien, for så å gjøre denne forskjell ut fra en referanseskala som sammenligner disse to enhetene.

Celsius-skalaen kan bli brukt til alle målinger av temperatur i dagliglivets ulike fagfelt. For eksempel blir den nyttig innenfor meteorologien da vannets smeltepunkt definerer den absolute nullpunkten i celsius-kalasen.

Celsius-skalaens variasjoner

Det finnes flere typer av Celsius-skalene, noen som bare forekommer innen forskningen mens andre er mer vanlige og alminnelige. En av de mest brukte skalamålingene er C°-graden (eller celcius-skala) der nulpunktet defineres ved en temperatur på -273,15 grader.

Denne definisjonen kalles også absolut nullpunkt i celsius-skalakalasens sammenheng. Når det gjelder praksisk bruk og dagliglivsbruksapplikasjon innenfor meteorologien er denne skalaen den som oftest benyttes, men andre varianter finnes også.

Regionale spesifikker

Selv om Celsius-skalaen har blitt etablert på bred basis over hele verden og brukes i nesten alle land på samme måte, er det enkelte regioner hvor en del forskjeller kan oppdagende seg. En av de større spesielt utviklede skalmidlene for celsius-skalasystemet ble introdusert under andre verdenskrig i Tyskland.

Forskning og anvendelser

Celsius-skalaen brukes også innen en lang rekke ulike fagfelt. En av disse er geologien hvor den spiller en avgjørende rolle når det gjelder temperaturmålinger ved jordsmonnet under eller over havflaten.

Først og fremst er celsius-skalaen en måte å bruke for å kommunisere temperaturer på, men de inneholder også andre faktorer som kan være relevante. Ved bruk av den varierende eksponerte gradene innenfor et større intervall oppnår man muligheten til å sammenligne variasjonsmarginen i ulike temperaturskalaer.

Kritik og kontrovers

Uansett hvor populær celsius-skalaen har blitt, finnes det også noen som ikke er nødvendigvis overbevist om dens nøyaktighet eller evne til å måle forskjellige faktorer på en entydig måte.

Innenfor meteorologien har noen mente at Celsius-skalaens nøyaktige graderer består av utrolig finmålende og relativt små enheter. Dette gjør det vanskelig å sammenligne variasjonen inni ulike temperaturskalaer, da hver enkel skala inneholder flere faktorer enn man opprinnelig antok.

Et alternativ

Innenfor noen regioner har Celsius-skalasystemet hatt sin plass over en lengre periode tid. Imidlertid var det et ønske om å introdusere en ny, mer moderne og tilpasningsvennlig temperaturmålingsskala.

Dette alternative system ble også kalt for Kelvin eller grad Kelvin som oftest forkortet med K°-graden (eller kelvin-skala). Da den nye skalamidlen i størst mulig utstrakt pålitelighet kunne brukes til å sammenligne ulike temperaturskalaer uten å bli avhengige av flere faktorer enn nødvendig.

Et eksempel kan være innenfor geologien hvor Kelvin-skalasystemet ikke bare tilsynsves har en bredere variasjonsmargin, men også muliggjør en bedre sammenligning mellom ulike temperaturmålinger og data.